Trossamfunnets stilling i Norge

Sikhismen ble stiftet i India rundt 1500-tallet av Guro Nanak. Han brukte sitt liv til å bringe budskapet til alle mennesker.

 I Norge finnes det ca 3000 sikher. De bor  rundt Østlandsområde, Oslo og mest i Drammen. Sikhene tilhører ulike retninger, og kan ‘’deles’’ inn i fire ulike sikh identiteter: Amritdariyer, Keshdariyer, Sahajdariyer og Mona. 

Guru gobind singh grunnla en retning som heter Khalsa. En sikh med denne identiteten er mest synlig, og kansje også den som må tilpasse seg mest i en siaspora siuasjon. Sikhene tilpasser da knivstørrelse, og mener at de forsøker å bære en dolk som nærmest er et symbol, og ikke kan brukes som våpen. 

Slik at ingen føler segtruet på noen måter. Ved vanskeligheter for seg selv, og andre. Forbudet om å ikke spise halal kjøtt, kan også til tider være vanskelig, spesielt her i Norge, har sikr reagert på at kjøttet ikke merkes bedre, slik at de unngår å spise noe halal. 

De andre retningene er noe mer friere, når det gjelder disse påbudene, men selve synet på religionen er lik. Deres religiøse møte sted er gurduwara, og her samles de med sine ulike identiteter, og viser aktivt prinsippet til Guru Nanak at alle mennesker er like, uansett. Sikhene er nesten usynlige i diaspora, for de oppforder alle mennesker til å bli bedre individer. Er du muslim eller hindu, vil de at du skal bli en bedre muslim eller hindu. Men ikke andre til å bli sikher, heller finne veien til gud slik man ønsker.

Skrevet av HC.